Formel 1-sesongen 1955
FIA Formel 1-sesongen 1955 | |
Forrige: 1954 | Neste: 1956 |
Formel 1-sesongen 1955 var den sjette sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 16. januar 1955 og ble avsluttet 11. september etter syv løp. Mesterskapet ble vunnet av Juan Manuel Fangio, som tok sin andre tittel på rad. I løpet av året ble det også kjørt en rekke Formel 1-løp som ikke inngikk i verdensmesterskapet.
Oppsummering av sesongen
Mesterskapet ble i likhet med forrige sesong dominert av førerne til Mercedes. Fangio vant fire løp, og hans nye teamkamerat Stirling Moss vant Storbritannias Grand Prix. Ferraris Maurice Trintignant vant i Monaco etter at alle Mercedesbilene brøt løpet og Lancia-føreren Alberto Ascari krasjet og havnet i sjøen. Ascari kom uskadet fra ulykken, men den dobbelte verdensmesteren omkom fire dager senere, under testing av sportsbiler på Monza.
Katastrofen under 24-timersløpet på Le Mans den 11. juni, hvor Pierre Levegh og over 80 tilskuere ble drept, førte til at Grand Prix-løpene i Frankrike, Tyskland, Spania og Sveits ble kansellert.[1] Disse kanselleringene medførte i praksis at Fangio, etter at han kom på andreplass i Storbritannias Grand Prix bak Stirling Moss, fikk førermesterskapet servert, selv om han formelt ikke ble utropt til mester før etter Italias Grand Prix.
1955 ble også den siste sesongen for Mercedes-Benz som konstruktør fram til teamet ble gjenopprettet i 2010. Fangios seier i Italia var også Mercedes' siste seier til Kinas Grand Prix 2012.
Løpskalender og resultatsammendrag
Runde | Løp | Bane | Dato | Vinner | Konstruktør | Dekk | Pole position | Raskeste runde | Rapport |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Argentinas Grand Prix | Buenos Aires | 16. januar | Juan Manuel Fangio | Mercedes | C | José Froilán González | Juan Manuel Fangio | Rapport |
2 | Monacos Grand Prix | Monaco | 22. mai | Maurice Trintignant | Ferrari | E | Juan Manuel Fangio | Juan Manuel Fangio | Rapport |
3 | Indianapolis 500 | Indianapolis | 30. mai | Bob Sweikert | Kurtis Kraft-Offenhauser | F | Jerry Hoyt | Bill Vukovich | Rapport |
4 | Belgias Grand Prix | Spa-Francorchamps | 5. juni | Juan Manuel Fangio | Mercedes | C | Eugenio Castellotti | Juan Manuel Fangio | Rapport |
5 | Nederlands Grand Prix | Zandvoort | 19. juni | Juan Manuel Fangio | Mercedes | C | Juan Manuel Fangio | Roberto Mieres | Rapport |
6 | Storbritannias Grand Prix | Aintree | 16. juli | Stirling Moss | Mercedes | C | Stirling Moss | Stirling Moss | Rapport |
7 | Italias Grand Prix | Monza | 11. september | Juan Manuel Fangio | Mercedes | C | Juan Manuel Fangio | Stirling Moss | Rapport |
Konstruktører og førere
Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1955. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.
Team | Konstruktør | Chassis | Motor | Dekk | Førere | Runder |
---|---|---|---|---|---|---|
Daimler Benz AG | Mercedes | W196 | Mercedes M196 2,5 L8 | C | Juan Manuel Fangio | 1–2, 4–7 |
Karl Kling | 1, 4–7 | |||||
Stirling Moss | 1–2, 4–7 | |||||
Hans Herrmann | 1 | |||||
André Simon | 2 | |||||
Piero Taruffi | 6–7 | |||||
Scuderia Ferrari | Ferrari Lancia | 625 555 D50 | Ferrari 555 2,5 L4 Lancia DS50 2,5 V8 | E | Giuseppe Farina | 1–2, 4, 7 |
Umberto Maglioli | 1, 7 | |||||
José Froilán González | 1 | |||||
Maurice Trintignant | 1–2, 4–7 | |||||
Harry Schell | 2 | |||||
Piero Taruffi | 2 | |||||
Paul Frère | 2, 4 | |||||
Mike Hawthorn | 5–7 | |||||
Eugenio Castellotti | 5–7 | |||||
Luigi Villoresi | 7 | |||||
Officine Alfieri Maserati | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | P | Jean Behra | 1–2, 4–7 |
Roberto Mieres | 1–2, 4–7 | |||||
Sergio Mantovani | 1 | |||||
Luigi Musso | 1–2, 4–7 | |||||
Carlos Menditeguy | 1, 7 | |||||
Clemar Bucci | 1 | |||||
Harry Schell | 1 | |||||
Cesare Perdisa | 2, 4 | |||||
André Simon | 6 | |||||
Peter Collins | 7 | |||||
Horace Gould | 7 | |||||
Alberto Uria | Maserati | A6GCM | Maserati 250F1 2,5 L6 | P | Alberto Uria | 1 |
Scuderia Lancia | Lancia | D50 | Lancia DS50 2,5 V8 | P | Alberto Ascari | 1–2 |
Luigi Villoresi | 1–2 | |||||
Eugenio Castellotti | 1–2, 4 | |||||
Louis Chiron | 2 | |||||
Equipe Gordini | Gordini | T16 | Gordini 23 2,5 L6 | E | Élie Bayol | 1–2 |
Pablo Birger | 1 | |||||
Jesús Iglesias | 1 | |||||
Robert Manzon | 2, 5–6 | |||||
Jacques Pollet | 2, 5, 7 | |||||
Hernando da Silva Ramos | 5–7 | |||||
Mike Sparken | 6 | |||||
Jean Lucas | 7 | |||||
Ecurie Rosier | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | P | Louis Rosier | 2, 4–5 |
Vandervell Products | Vanwall | VW 55 | Vanwall 254 2,5 L4 | P | Mike Hawthorn | 2, 4 |
Ken Wharton | 6–7 | |||||
Harry Schell | 6–7 | |||||
Stirling Moss Ltd | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | D | Lance Macklin | 2, 6 |
Johnny Claes | 4 | |||||
Peter Walker | 5 | |||||
John Fitch | 7 | |||||
E.N. Whiteaway | HWM | 53 | Alta GP 2,5 L4 | D | Ted Whiteaway | 2 |
Equipe Nationale Belge | Ferrari | 625 500 | Ferrari 625 2,5 L4 | E | Johnny Claes | 5 |
Gould's Garage (Bristol) | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | D | Horace Gould | 5–6 |
Connaught Engineering | Connaught | B | Alta GP 2,5 L4 | D | Kenneth McAlpine | 6 |
Jack Fairman | 6 | |||||
Tony Rolt | 6 | |||||
Peter Walker | 6 | |||||
Leslie Marr | 6 | |||||
Cooper Car Company | Cooper | T40 | Bristol BS1 2.0 L6 | D | Jack Brabham | 6 |
Owen Racing Organisation | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | D | Peter Collins | 6 |
Gilby Engineering | Maserati | 250F | Maserati 250F1 2,5 L6 | D | Roy Salvadori | 6 |
Scuderia Volpini | Arzani-Volpini | F1 | Maserati 4CLT 2,5 L4 | P | Luigi Piotti | 7 |
Sluttresultat førermesterskapet 1955
Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt, med mindre en av dem ble ansett å ha kjørt en «utilstrekkelig distanse». Førere som hadde delt mer enn en bil under et løp fikk bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.
|
|
Noter til tabellen:
- Note 1: - Plasseringer delt mellom førere som delte bil.
- * Raskeste runde (1 poeng)
Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet
Øvrige Formel 1-løp i 1955, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.
Løp | Bane | Dato | Vinner | Konstruktør | Rapport |
---|---|---|---|---|---|
Buenos Aires Grand Prix | Buenos Aires | 30. januar | Juan Manuel Fangio | Mercedes | Rapport |
VII Valentino Grand Prix | Torino | 27. mars | Alberto Ascari | Lancia | Rapport |
XVI Paus Grand Prix | Pau | 11. april | Jean Behra | Maserati | Rapport |
III Glover Trophy | Goodwood | 11. april | Roy Salvadori | Maserati | Rapport |
IV Bordeaux Grand Prix | Bordeaux | 25. april | Jean Behra | Maserati | Rapport |
VII BRDC International Trophy | Silverstone | 7. mai | Peter Collins | Maserati | Rapport |
VIII Napoli Grand Prix | Posillipo | 8. mai | Alberto Ascari | Lancia | Rapport |
XVII Albigeois Grand Prix | Albi | 29. mai | André Simon | Maserati | Rapport |
III Curtis Trophy | Snetteron | 29. mai | Roy Salvadori | Maserati | Rapport |
III Cornwall MRC Formula 1 Race | Davidstow | 30. mai | Leslie Marr | Connaught-Alta | Rapport |
III London Trophy | Crystal Palace | 30. juli | Mike Hawthorn | Maserati | Rapport |
III Daily Record Trophy | Charterhall | 6. august | Bob Gerard | Maserati | Rapport |
III RedeX Trophy | Snetterton | 13. august | Harry Schell | Vanwall | Rapport |
II Daily Telegraph Trophy | Aintree | 3. september | Roy Salvadori | Maserati | Rapport |
II International Gold Cup | Oulton Park | 24. september | Stirling Moss | Maserati | Rapport |
I Avon Trophy | Castle Combe | 1. oktober | Harry Schell | Vanwall | Rapport |
V Siracusa Grand Prix | Siracusa | 23. oktober | Tony Brooks | Connaught-Alta | Rapport |
Referanser
Eksterne lenker
- (en) 1955 in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons