Johannes Zwijsen

Johannes Zwijsen
Født		28. aug. 1794[1][2] Kerkdriel
Død		16. okt. 1877[1][2] (83 år) ’s-Hertogenbosch
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1817–), diakon (1817–)
Embete		Erkebiskop av Utrecht (1853–1868) Roman Catholic Bishop of 's-Hertogenbosch (1868–) titulærbiskop (1842–) apostolisk vikar (1851–) apostolisk administrator (1853–)
Nasjonalitet		Kongeriket Nederlandene
Gravlagt		Orthen Cemetery[3]
Johannes Zwijsen på Commons

Johannes Zwijsen (født 28. august 1794 i Kerkdriel i De forente Nederlandene, død 16. oktober 1877 i 's-Hertogenbosch i Nederland) var den første katolske erkebiskop av Utrecht etter reetableringen av den katolske kirke i Nederland.

Liv og virke

Bakgrunn

Joannes var den eldste sønnen fra det andre ekteskap til Petrus Zwijsen, som kom fra Geetbets i Flamsk Brabant. Petrus giftet seg med Cornelia van Heeswijk i Kerkdriel i 1783 og arbeidet etterpå der som møller. Etter konens død giftet Petrus seg med Wilhelmina van Herpen i 1794.

Titulærbiskop, apostolisk vikar

Johannes Zwijsen ble ordinert til prest 19. januar 1817 i Mechelen.

Den 24. januar 1842 ble Zwijsen utnevnt til titulærbiskop av Gerrha, og til apostolisk vikar for de små apostoliske vikariatene Grave-Nijmegen og Ravenstein-Megen, og koadjutor for den apostoliske vikar i 's-Hertogenbosch. Den 17. april 1842 ble han ordinert til biskop i kirken St. Dionysius i Tilburg av hjelpebiskopen Cornelius Ludovicus de Wijkerslooth.

Fra 1847 til 1848 var han pro-apostolisk vikar for den nederlandske misjon (Hollandse Zending) og chargé d'affaires for Den hellige stols diplomatiske representasjon i Haag.

I 1851 døde titulærbiskop Henricus den Dubbelden, apostolisk vikar ved det apostoliske vikariat 's-Hertogenbosch. På grunn av sin stilling som koadjutor var Zwijsen hans etterfølger. De apostoliske vikariatene Grave-Nijmegen og Ravenstein-Megen ble oppløst i denne sammenheng og innlemmet i det apostoliske vikariat 's-Hertogenbosch.

Zwijsen var venn med kong Willem II, som da han var som kronprins var øverstkommanderende for Tilburg garnison fra 1830 til 1839. I løpet av denne periode hadde Zwijsen vært katolsk sogneprest i Tilburg. Dette vennskapet bidro til å forbedre forholdet mellom den (tradisjonelt protestantiske) kongefamilien og det katolske presteskap i Nederland. I 1844 grunnla han Fraters van Tilburg.

Erkebiskop

Da pave Pius IX i 1853 omorganiserte den katolske kirke i Nederland, ble Utrecht ble igjen erkebispedømme. Biskop Zwijsen ble utnevnt til dets erkebiskop. Han ble også utnevnt til biskop av bispedømmet 's-Hertogenbosch, hvor han tidligere hadde tjent som apostolisk vikar siden 1851. Zwijsen arbeidet iherdig for å gjenoppbygge erkebispedømmet i Utrecht og var i stand til å gjenåpne presteseminaret der i 1857. Katedralkapitlet ble etablert i 1858 og den første provinssynode ble holdt i 1864.

I 1868 trakk Zwijsen seg som erkebiskop av Utrecht, men forble biskop av bispedømmet 's-Hertogenbosch inntil sin død i 1877.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691)
• Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690
• Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691
• Biskop Johann Jakob von Mayr (1677–1749) *1719
• Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741
• Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766
• Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785
• Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795
• Biskop Cornelius Ludovicus van Wijkerslooth (1786–1851) *1833
• Erkebiskop Johannes Zwijsen (1794–1877) *1842^[4]

Referanser