Manicouagansjøen

LandCanadaProvins Québec Areal 1 942 km²^[1] Høyde 360 moh.^[1] Dybde350 m (maks) Volum139,8 km³  Nedbørfelt 29 241 km² VassdragSt. Lawrence^[1]TilløpRivière Mouchalagane,
Rivière Hart Jaune,
Rivière de la Racine de Bouleau,
Rivière Thémines,
Rivière SeignelayUtløpManicouaganPosisjon
Manicouagansjøen
51°07′55″N 68°41′10″V

---

Manicouagansjøen, eller Manicouaganreservoaret, er en stor annulær/sirkelformet innsjø i det sentrale Québec i Canada. Innsjøen framstår som en smal sirkelformet vannstripe med en stor avrundet øy i senter, og kalles derfor også «Québecs øye» (av eng. «Eye of Quebec»).^[2] Manicouagansjøen er kunstig oppdemmet og dekker et areal på 1 942 km² (altså cirka 5,25 ganger større enn Mjøsa). Den ligger i et enormt villmarksområde, men østbredden er tilgjengelig via Route 389 i Quebec. På et kart laget av Jonathan Carver i 1776 opptrer innsjøen med navnet Lake Asturagamicook.^[1]

Manicouagansjøen har trolig et innu-opprinnelig navn, med betydningen «hvor det er bark» (underforstått til å bygge kanoer av).^[1] Innsjøen og øya kan tydelig sees fra verdensrommet. I 2007 ble Manicouagansjøen nominert til CBCs konkurranse «Seven Wonders of Canada» av astronaut Marc Garneau.

Manicouagansjøen har sitt primære tilsig fra Rivière Mouchalagane, Rivière Hart Jaune, Rivière de la Racine de Bouleau, Rivière Thémines, og Rivière Seignelay. Ved utløpet i sør dannes Manicouaganelven, som senere munner ut i St. Lawrence-elva/St. Lawrence-bukta, nær Baie-Comeau.^[1]

Manicouagankrateret

For omtrent 214 millioner år siden (+/- 5 Ma) traff en anslagsvis 10 kilometer stor hyperhastighetsmeteoritt kloden vår med en hastighet på mellom 12 og 30 kilometer per sekund og dannet Manicouagankrateret.^[3] Krateret var opprinnelig 100 km bredt, og det er et av de største nedslagskratrene som fortsatt er bevart på overflaten av planeten vår, men sedimentering og erosjon har siden redusert den synlige diameteren til cirka 72 km.^[3]

Den ringformede vollgraven, fremtredende på bilder tatt fra verdensrommet, fyller en ring der støtbrent stein som har blitt erodert bort av isbreer. Diameteren på det opprinnelige krateret var omtrent tre ganger størrelsen på den sirkulære innsjøen, sammenlignet med bilder tatt fra romfergen. Erosjon har fjernet omtrent én kilometer stein fra regionen. Det indre platået, som er igjen i sentrum av den ringformede vollgraven, består av metamorfe og magmatiske bergarter sammen med smeltelag og er ikke like utsatt for erosjon.^[3]

• 
  «Québecs øye»
  Manicouagankrateret med innsjøen og øya er godt synlig fra verdensrommet, omtrent midt på bildet.
  På bildet kan man også ane konturene av den større depresjonen som oppsto,
  i kraft av en mørkere ring langt utenfor selve innsjøen.

René-Levasseur-øya

Midt i den sirkelformede Manicouagansjøen ligger René-Levasseur-øya, som til overmål er både sirkelformet og større enn selve innsjøen, som imidlertid er kunstig oppdemmet. René-Levasseur-øya regnes i dag verdens nest største innlandsøy, etter Manitoulinøya i Huronsjøen. Tidligere ble Vozrozjdenijaøya i Aralsjøen regnet som nest størst, men denne innsjøen har tørket inn så mye at Vozrozjdenijaøya fra 2002 ble til ei halvøy. Nå har imidlertid sjøen krympet så mye at også halvøya er vekk.

René-Levasseur-øya utgjør hele 2 020 km²,^[4] og utgjør altså et større flateareal enn den relativt store innsjøen. Det høyeste punktet på øya er Mont Babel (952 moh).^[1] Øya ble oppkalt etter en kjent kanadisk geografer, René Levassuer, som spilte en betydelig rolle i utviklingen av Quebecs nordlige region.^[4]

• 
  René-Levasseur-øya i bakgrunnen, sett fra fly.
• 
  Mont Babel litt til høyre for midten av bildet.
• 
  Utsyn mot Manicouagansjøen fra Mont Harfang i Groulx-fjellene
• 
  Våtmarksområde på René-Levasseur-øya
• 
  Boreal barskog på René-Levasseur-øya

Louis-Babel økologiske reservat

Louis-Babel økologiske reservat ligger på René-Levasseur-øya og beskytter området rundt Mont Babel, øyas høyeste punkt. Naturreservatet ble opprettet 30. januar 1991. Det er oppkalt etter Louis-François Babel (1826–1912), en sveitsisk misjonær som blant annet jobbet med lokale stammefolk i dette området. Reservatet utgjør et areal på 23 540 haa, og hensikten med det er å beskytte boreale, montane og alpine økosystemer i Toulnustouc-elvens økologiske region, som blant annet utgjør et viktig domene for svartgran og moseskogen. Det beskytter dessuten et sted av eksepsjonell geologisk interesse, siden det er ett av fem Quebec-steder preget av en sjokkmetamorfismestrukturer. Reservatet er Quebecs største naturreservat.^[5]

Daniel-Johnson demningen

Daniel-Johnson demningen demmer opp Manicouagan cirka 40 km sør for Manicouagansjøen. Demningen er 214 m høy og 1 312 m lang. Den demmer opp cirka 2 200 000 m³ vann. Konstruksjonen av demmingen begynte i 1959 og ble fullført i 1970. Manic-5 og Manic-5-PA er to kraftverk som ligger like nedenfor demningen. Manic-5 har 10 turbiner og en total installert kapasitet på 1 596 MW, mens Manic-5 PA (PA = puissance additionnelle eller tilleggskapasitet) har 2 turbiner og en total installert kapasitet på 1 064 MW. Eier er Hydro-Québec, som ble grunnlagt i 1944.

Tilgjengeligheten av kraft har tiltrukket seg mye industri gjennom årene, men området beholder fortsatt sin attraksjon for kanopadlere, fiskere og dyrelivsentusiaster.^[1]

• 
  Daniel-Johnson demningen, ca. 40 km sør for innsjøen.
• 
  Utsyn til demningen fra siden
• 
  Fra toppen av demningen
• 
  Minneplatte fra demningen

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Manicouagan Reservoir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons