Namsos (tettsted)

LandNorges flagg NorgeFylkeTrøndelagKommuneNamsosGrunnlagt1845Areal4,65 km²Befolkning8 280[a] (2023)Bef.tetthet1 780,6 innb./km²Høyde o.h.5 meter Kart
Namsos
64°28′01″N 11°29′38″Ø
Namsos på Commons
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Namsos (sørsamisk: Nåavmesjenjaelmie) er en by og administrasjonssenter i Namsos kommune i Trøndelag. Byen, som ligger lengst inn i Namsenfjorden omkring munningen av lakseelva Namsen, består av tettstedet Namsos (8 421 innbyggere[1]) på nordsida av elva, og tettstedet Spillum (1 322 innbyggere[2]) og  Lauvhammaren (485 innbyggere[3]) på sørsida av elva og har 10 228 innbyggere pr. 1. januar 2021.

Namsos er regionsenter for Namdalen, som er den nordligste regionen i Trøndelag. Bebyggelsen i Namsos består, med unntak av den indre bykjernen, i stor grad av eldre og nyere trehus, og i byen er det 2 bruer over Namsen, Namsbrua fra 1922 ( lengde 219 meter) og Namsosbrua fra 2005 (lengde 365 meter). Lokalsykehuset for norddelen av Trøndelag er plassert i Namsos, og Namsos Sykehus er den største arbeidsgiveren i byen.

Beliggenhet og kommunikasjon

Namsos

Namsos ligger ved Fv17 som kommer fra Steinkjer 74 km sør for Namsos. Fv 17 fortsetter nordøstover, og fra Skogmo, 26 km øst for Namsos går Fv760  21 km til Grong og E6. 105 km  fra Namsos ligger Foldereid, der Fv770 starter og går vestover til Ytre Namdal. Fv17 forsetter videre nordover 97 km til Brønnøysund via fergeforbindelsen Holm-Vennesund. Fra Namsos starter Fv769 som går 53 km nordover til Lund, og fergeforbindelsen Lund – Hofles. 20 km vest for Hofles, ender den opp ved Sørli vegdele, der den møter Fv770, 7 km øst for Rørvik.

Fra Namsos er det bussforbindelse til Steinkjer, Rørvik, Brønnøysund og Grong (jernbanestasjon).

Bangsund, Namdalseid, Statland, Finnanger, Vemundvik og Lund har også bussforbindelse med Namsos.

Fra Namsos er det hurtigbåtforbindelse til Seierstad, Rørvik og Leka[4].

Flyplassen i Namsos ligger på Høknesøra, fire kilometer øst for bysenteret. Namsos lufthavn har avganger med Widerøe til Trondheim lufthavn Værnes, Rørvik lufthavn Ryum og Oslo lufthavn Gardemoen.

Næringsliv

Namsos sykehus

Namsos er et handels- industri- og servicesentrum.

I Namsos sentrum ligger to større kjøpesentra, samt en rekke spesialforretninger, apotek, vinmonopol m.m. På Spillumstranda er det et større forretnings-, kontor- og industriområde, der det ligger flere bilforretninger, møbelhus og andre spesialforretninger.

Av de 11 opprinnelige sagbrukene i Namsos er det ett igjen som er i drift i dag, Moelven Van Severen, som ligger på nordsida av Namsen, midt i byen.

Av annen industri kan nevnes  næringsmiddelbedriftene Synnøve Finden og Gilde Norsk Kjøtt, diverse trevareindustri, verkstedindustri og grafisk produksjon.

INAM AS (Innovasjon Namdal), også kjent som Namdalshagen, holder til i Namsos. Dette er en næringshage for namdalsregionen som siden 2003 har bistått namdalske gründere og etablerte bedrifter med å videreutvikle gode ideer til konkrete og målbare resultater.[5]

Namdal Næringsforening, som har 265 medlemmer og representerer 3200 ansatte, har sitt hovedkontor i Namsos.[6]

Direktoratet for statens skoger ble i 1993  omgjort til et statsforetak. Statsforetaket Statsskog har sitt hovedkontor i Namsos.

Namsos sykehus er den største arbeidsgiveren i byen.

I Namsos sentrum ligger Scandic Rock City Hotel[7] og Tinos Hotel[8], og på Spillum ligger Namsen Motorhotel[9].

Namdalsavisa utkommer i Namsos fem dager i uka.

Utdanning

Nord universitet har en avdeling i Namsos[10] som tilbyr  studier i reseptarfag, vernepleie og sykepleie. Universitetet har omtrent 650 studenter,

Olav Duun videregående skole i Namsos er en offentlig videregående skole med rundt 800 elever.

3 offentlige barneskoler: Namsos barneskole, Høknes barneskole, Sørenget oppvekstsenter,

2 offentlige ungdomsskoler: Namsos ungdomsskole og Høknes ungdomsskole

1 offentlig kombinert barne- og ungdomsskole: Vestbyen skole

1 privatskole: Bjørkly skole

Namsos Opplæringssenter har grunnskole for voksne, kurs i grunnleggende ferdigheter for voksne, og spesialundervisning for voksne. De gir også opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere, og skolen er prøvested for norskprøven og statsborger / samfunnskunnskapsprøven.[11]

Kultur og idrett

Kulturhuset.

Kulturhuset i Namsos[12] er en av byens stoltheter. Det huser bl.a. bibliotek, en konsertsal og er tilholdssted for  Distriktsmusikerne i Nord-Trøndelag.

Kunstmuseet Nord-Trøndelag[13] ligger i også Kulturhuset i Namsos. Museet startet i 1988 som Nord-Trøndelag Fylkesgalleri, og har en egen avdeling for Johs. Rians kunst.

I Namsos ligger også Norsk Sagbruksmuseum[14], som i dag er en avdeling i Museet Midt. Museet består av Spillum Dampsag & Høvleri, det vernede fartøyet «MB Hauka», slepebåten «MB Oter» og en nasjonal samling med gamle sagbruksgjenstander.

Namsos blir ofte omtalt som "Trønderrockens vugge".  Namsos har fostret flere kjente musikere: bl.a.  Stein Ingebrigsen, Prudence med Åge Aleksandersen og Terje Tysland, D.D.E., Askil Holm, Thomas Brøndbo og Null§katte§nylterne.

Byens mest kjente museum er Rock City[15], også kjent som Trønderrock-museet. Stedet er et opplevelsessenter som forteller historien om musikkstilen helt fra den oppstod med Prudence på slutten av 1960-tallet og frem til i dag med nye trønderrockere som bl.a. Chand Torsvik.

I Namsos ligger også Namdalsmuseet[16]. Museet ble stiftet i 1926 som distriktsmuseum for hele Namdalen. I dag er museets hovedarbeidsfelt kulturhistorien for midtre og indre Namdal.

NTE Arena er en konsertarena[17]. Her er en sal bygd for musikk, med teknisk utstyr som er skreddersydd for å skape liv for 690 tilskuere.

Namsos skilag ble stiftet i 1904, og var forløperen til dannelsen av Namsos Idrettslag seks år senere. 13. april 1910 regnes som stiftelsesdatoen for Namsos IL, og Idrettslaget drev med ski, friidrett og fotball fra starten av. I dag er det først og fremst fotball som Namsos IL er kjent for, men de har også en aktiv skihoppavdeling.

Namsos er også hjemsted for en rekke andre idretts-lag og foreninger, bl.a. Spillum IL, Gullvikmoen IL, Klompen Fotball, Namdal kajakklubb, Namsos Løpeklubb, Namdal sykkelklubb, Namsen Friidrettsforening, Namsos Golfklubb, Namsos Håndballklubb, Namsos O-klubb, Namsos Sjakklubb, Namsos Svømmeklubb og Namsos Turnforening m.fl.[18]

I Namsos finner vi også Oasen, som er Nord-Europas største svømmeanlegg i fjell, og Norges nordligste 50 meters basseng[19].

Historie

Namsos ble grunnlagt i 1845. Byen har navn etter stedet hvor den ligger, ved Namsens os / utløp. Nærheten til Namsen og de store skogene, og beliggenheten ved Namsenfjorden og muligheten for utskiping, gjorde stedet ideelt for sagverk og trelastindustri. Behovet for å få et eget tollkontor, slik at eksport av trelast kunne skje direkte til utlandet var en av de viktigste årsakene til anleggelsen av ladestedet Namsos. I sin tid var det 11 sagverk i og rundt byen[20]. I dag er ett av de elleve historiske sagverkene i drift.

Namsos sentrum før bombingen i 1940.
Namsos før 1890
Foto: Axel Lindahl

Namdal sykehus stod ferdig i 1848. Sykehuset bytta navn til Namsos sykehus i 2002.[21]

Namsos Dampskibsselskap ble stiftet 23. august 1879 i Namsos, og 11 år senere, i 1890, ble Namdalens Aktie Dampskipsselskap etablert. De to selskapene drev med transport av gods og passasjerer side om side i nesten hundre år inntil de fusjonerte i 1970 under navnet Namsos Trafikkselskap (NTS).[22]

27. juni 1872 begynte det å brenne i et uthus i Namsegata etter at to gutter hadde lekt med fyrstikker i ei vedbu. I løpet av noen nattetimer var 80 % av Namsos brent ned. Namsos var blitt omgjort til en askehaug.[23]

Andre bybrann var i 1897 av ukjent årsak.Ved femtiden på ettermiddagen 30. mai 1897 brøt det ut brann ved et sjøpakkhus på havna. Kullagret inne på brygga hadde tatt fyr. Brannen spredte seg med stor hastighet og i løpet av noen timer hadde store deler av Namsos brent ned.[23]

Namsos ble gjenoppbygd etter begge de store bybrannene.

I 1934 stod Namdalsbanen ferdig. Banen er en jernbanelinje fra Grong til Namsos (52 km)[24].  Passasjertrafikken på banen ble lagt ned i 1978.[25]  

Britiske soldater går gjennom ruinene i Namsos.

Namsos ble bomba av tyske fly den 20. april 1940. De tyske bombeflyene forvandlet Namsos til en rykende askehaug. Igjen stod noen murpiper og brannmurer. Tre sivile mistet livet under bombingen av Namsos. 207 hus i byen var totalskadd, mens 217 hus hadde fått store skader og gatene, vannledningene, kloakknettet og elektrisitetsnettet hadde også fått store ødeleggelser.

Gjenoppbygginga begynte allerede senere på året i 1940, men det tok 20 år før gjenoppbyggingen av Namsos var fullført.

I 1954 stod Kornsiloen ferdig i Namsos. Den er 40 meter høy. I dag er Siloen blitt bygd om til boligblokk

I 1959 ble idrettsanlegget i Kleppen åpnet.

I 1960 stod Namsoskirka ferdig og året etter var Samfunnshuset[26] ferdigbygd, og det regnes som avslutninga av gjennoppbygging etter 2. verdenskrig.

I 1968 ble Namsos lufthavn på Høknesøra åpnet.

I 2008 skilte Fosen Trafikklag og Namsos Trafikkselskap ut sine sjøverts virksomheter og etablerte egne datterselskaper. Disse ble så slått sammen til et selskap og 11. september 2008 ble FosenNamsos Sjø AS stiftet. Fra 2009 har selskapet vært en del av Torghattenkonsernet. Selskapet driver ferje- og hurtigbåtsamband i Midt-Norge og Hordaland, og har avdelingskontor i Namsos.

Se for øvrig egne utdypende artikler om Namsos' historie og Sagbruk i Namsos

Byområder i Namsos

Fra Namsos sentrum
  • Midtbyen
  • Vestbyen
  • Østbyen
  • Lavika
  • Bjørum
  • Kleppen
  • Høyknes
  • Fossbrenna
  • Guldvik
  • Daltrøa
  • Hylla
  • Spillum
  • Lauvhammeren  
Namsos sentrum fra Byfjellet Klompen.

Kjente navn fra Namsos

Åge Aleksandersen

Severdigheter

Rock City
  • Norsk Sagbruksmuseum
  • Trønderrockmuseet – Rock City
  • Kunstmuseet i Nord-Trøndelag[27]
  • Namdalsmuseet[16]
  • Statuen «Elgen» av Skule Waksvik som står sentralt plassert i bykjernen[28].
  • Bronsestatuen av Åge Aleksandersen, lagt av Errol Fyrileiv, som står på Festplassen[29].
  • Svein Tore Kleppans i statuer i tre, Tømmerfløteren, Skogsarbeideren og Sagbruksarbeideren i Namdalsparken ved siden av Namsos Kulturhus.
  • Minnesmerket over byens falne soldater og de som omkom under bombingen av Namsos 20. april 1940. Granittbautaen, som ble satt opp i 1950, står ved Kirkehaugen
  • Galleri Krusj[30] -  Et  Kunstgalleri som har spesialisert seg på moderne kunst og samtidskunst fra Skandinavia, Europa, Storbritannia og USA
  • Bjørumsklumpen, som oftest bare blir kalt Klompen (114 moh) er byfjellet i Namsos. På toppen står Klompen Pavlijong[27] som er et populært turmål og utsiktspunkt over byen.

Vennskapsbyer

Billedgalleri

  • Sjøhus i Namsos
    Sjøhus i Namsos
  • Namsos fra Namsenfjorden
    Namsos fra Namsenfjorden
  • Namsos Marina
    Namsos Marina
  • Norsk Sagbruksmuseum
    Norsk Sagbruksmuseum
  • Sjøsiden leilighetskompleks (Kornsiloen)
    Sjøsiden leilighetskompleks (Kornsiloen)
  • Fra Spillum Dampsag
    Fra Spillum Dampsag
  • Namsos 1938
    Namsos 1938
  • Namsos 1936
    Namsos 1936
  • Namsbrua 1922
    Namsbrua 1922
  • Gamle Grand Hotel
    Gamle Grand Hotel
  • Namsos 1880
    Namsos 1880

Referanser

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». SSB. Besøkt 18. august 2021. 
  2. ^ «Tettsteders befolkning og areal». SSB. Besøkt 18. august 2021. 
  3. ^ «04317: Grunnkretsenes befolkning (G) 1999 - 2021». PX-Web SSB (norsk). Besøkt 18. august 2021. [død lenke]
  4. ^ «Namsos - Rørvik - Leka -- Tlf: 482 94 560 » Vidar Hop Skyssbåter AS -». www.vidarhop.no. Besøkt 18. august 2021. 
  5. ^ «iNam | Innovasjon Namdal | Bedriftsutvikling i Namdalen». iNam - Innovasjon Namdal. Besøkt 19. august 2021. 
  6. ^ mystory-amalie. «Hjem». Namdal Næringsforening. Besøkt 19. august 2021. 
  7. ^ «Scandic Rock City | Book her for best pris | Scandic Hotels». www.scandichotels.no (norsk). Besøkt 18. august 2021. 
  8. ^ «Rom | Tinos Hotell». Besøkt 18. august 2021. 
  9. ^ «Namsen Motor Hotell | Spillum | Hotellguiden 2021». hotellerinorge.com. Besøkt 18. august 2021. 
  10. ^ «Namsos». Nord universitet. Arkivert fra originalen 17. august 2021. Besøkt 18. august 2021. 
  11. ^ «Kontakt Namsos opplæringssenter - Namsos kommune». namsos.kommune.no. Arkivert fra originalen 19. august 2021. Besøkt 19. august 2021. 
  12. ^ «Om Kulturhuset / Namsos». namsos.kulturhus.no. Besøkt 18. august 2021. 
  13. ^ «Kunstmuseet Nord-Trøndelag | Namsos | Museet Midt IKS». Kunstmuseet. Besøkt 18. august 2021. 
  14. ^ «Norsk Sagbruksmuseum | Spillum | Museet Midt IKS». Sagbruksmuseet. Besøkt 18. august 2021. 
  15. ^ «Trønderrock-museet / Namsos». namsos.kulturhus.no. Arkivert fra originalen 18. august 2021. Besøkt 18. august 2021. 
  16. ^ a b «Namdalsmuseet | Namsos | En del av Museet Midt IKS». Namdalsmuseet. Besøkt 18. august 2021. 
  17. ^ «Om NTE Arena / Namsos». namsos.kulturhus.no. Arkivert fra originalen 18. august 2021. Besøkt 18. august 2021. 
  18. ^ «Lag og foreninger i Namsos kommune - Namsos kommune». namsos.kommune.no. Arkivert fra originalen 17. august 2021. Besøkt 18. august 2021. 
  19. ^ «Oasen Namsos». namsos.kommune.no. Besøkt 18. august 2021. 
  20. ^ (PDF) https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_9913/rapp_9913.pdf.  Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
  21. ^ «Sykehuset Namsos». Helse Nord-Trøndelag (norsk). Besøkt 18. august 2021. 
  22. ^ «Namsos Dampskibsselskab - WikiStrinda». www.strindahistorielag.no. Besøkt 18. august 2021. 
  23. ^ a b Hildrum, Jon (1995). Namsos-boka. Nye Hojem trykkeri. s. 21. ISBN 8291134103. 
  24. ^ «Namsos Bys Historielag - Bygde Namdalsbanen for 21 millioner». namsosbyshistorielag.org. Besøkt 18. august 2021. 
  25. ^ «Namsos Bys Historielag - Namdalsbanen – en jernbanestrekning i motbør». namsosbyshistorielag.org. Besøkt 18. august 2021. 
  26. ^ «Samfunnshuset Namsos - Namsos kommune». namsos.kommune.no. Arkivert fra originalen 18. august 2021. Besøkt 18. august 2021. 
  27. ^ a b «Kunstmuseet Nord-Trøndelag». Kunstmuseet Nord-Trøndelag. Besøkt 18. august 2021. 
  28. ^ Mørstad, Erik (9. januar 2019). «Skule Waksvik». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 18. august 2021. 
  29. ^ Agerlie, Kristin (20. mars 2009). «Bronse-Åge i Namsos». NRK Trøndelag. Besøkt 18. august 2021. 
  30. ^ «Galleri Krusj». visitnorway.no. Arkivert fra originalen 18. august 2021. Besøkt 18. august 2021. 
  • v
  • d
  • r
Byer i Trøndelag
Middelalderbyer
Trondheim (kjøpstad)
Grunnlagt ved vedtak
Røros (bergstad) · Levanger (kjøpstad) · Namsos (ladested) · Steinkjer (ladested)
1996-bystatus
  • v
  • d
  • r
Byer i Norge
Middelalderbyer
Grunnlagt 1380–1814
Grunnlagt 1814–1905
Bodø · Lillesand · Vadsø · Levanger · Tvedestrand · Sarpsborg · Lillehammer · Flekkefjord · Drøbak · Namsos · Svelvik · Sandefjord · Brevik · Ålesund · Hamar · Hønefoss · Kongsvinger · Skudeneshavn · Steinkjer · Horten · Florø · Sandnes · Gjøvik · Haugesund · Kopervik · Mosjøen · Narvik · Harstad
Grunnlagt etter 1905
1996-bystatus
Askim · Elverum · Honningsvåg · Mysen · Rjukan · Åndalsnes · Førde · Måløy · Stord · Lillestrøm · Sortland · Stjørdalshalsen · Fauske · Jørpeland · Kirkenes · Verdalsøra · Alta · Sandnessjøen · Sauda · Finnsnes · Otta · Stokmarknes · Fosnavåg · Ulsteinvik · Bryne · Kolvereid · Leknes · Åkrehamn · Lyngdal · Hokksund · Sandvika · Odda · Ski · Brekstad · Fagernes · Brumunddal · Moelv · Jessheim · Vinstra · Orkanger · Rørvik
  • v
  • d
  • r
Befolkningsstatistikk for tettstedet Namsos
   

Tettstedstatistikk fra 2000 til 2012 Statistisk sentralbyrå

Statistikk for tettstedet:
Namsos
20002002200320042005200620072008200920112012Endring
2012–
2000
Bosatte88028900893589329035915992309301935895379554752
Areal av tettsted (km²)6,426,456,456,446,446,536,656,886,937,267,260,84
Befolkningstetthet13711380138513871403140313881352135013141316−55
Bosatte årlig endring i %0,560,39−0,031,151,370,780,770,610,950,188,54
Areal årlig endring i %0,230−0,1601,41,843,460,732,35013,08
Befolkningstetthet årlig endring i %0,330,360,141,150−1,07−2,59−0,15−1,340,15−4,01
Rang bosatte4848484949495051515254478
Rang areal4446474748494947464545404
Rang befolkningstetthet173177168166163156157163172199189487
Antall tettsteder i Norge (rang av)905922932911909905917922919936942868
Hver farge representerer/rangerer en femtedel (20%) av alle Øverste 20 % 20 %–40 % 40 %–60 % 60 %–80 % Laveste/minste 20 %
ARang prosentvis endring fra 2012–2000. Størst prosentvis vekst er lik 1.
  • v
  • d
  • r
Norges 100 største tettsteder. Listen er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå fra 1. januar 2023 (lenke)
1.Oslo1 082 575
2.Bergen269 548
3.Stavanger/Sandnes234 757
4.Trondheim196 948
5.Drammen122 955
6.Fredrikstad/Sarpsborg120 332
7.Porsgrunn/Skien95 763
8.Kristiansand66 576
9.Tønsberg55 387
10.Ålesund55 386
11.Moss49 428
12.Sandefjord46 453
13.Haugesund46 359
14.Arendal44 856
15.Bodø42 831
16.Tromsø41 915
17.Hamar29 605
18.Gjøvik28 494
19.Larvik27 136
20.Halden26 126
21.Askøy24 280
22.Jessheim23 918
23.Kongsberg23 529
24.Molde21 854
25.Ski21 434
26.Harstad21 289
27.Lillehammer21 263
28.Horten20 859
29.Korsvik19 405
30.Mo i Rana18 755
31.Tromsdalen18 202
32.Kristiansund18 103
33.Hønefoss16 844
34.Alta15 931
35.Elverum15 632
36.Råholt15 319
37.Askim15 089
38.Osøyro14 621
39.Leirvik14 507
40.Grimstad14 390
41.Narvik14 051
42.Vennesla13 803
43.Drøbak13 628
44.Stjørdalshalsen13 596
45.Nesoddtangen13 363
46.Bryne13 151
47.Steinkjer12 929
48.Kongsvinger12 338
49.Knarrevik/Straume12 194
50.Ålgård/Figgjo11 876
51.Kopervik11 690
52.Egersund11 629
53.Mandal11 330
54.Brumunddal11 177
55.Ås10 962
56.Søgne10 925
57.Levanger10 610
58.Førde10 535
59.Mosjøen9 902
60.Arna9 895
61.Kleppe/Verdalen9 859
62.Fetsund-Østersund9 335
63.Orkanger/Fannrem9 085
64.Notodden9 071
65.Florø9 015
66.Kvaløysletta8 868
67.Verdalsøra8 601
68.Kløfta8 371
69.Vestby8 334
70.Namsos8 280
71.Lillesand8 266
72.Holmestrand8 258
73.Åkrehamn7 955
74.Hammerfest7 882
75.Kvernaland7 824
76.Rotnes7 728
77.Ørsta7 568
78.Jørpeland7 534
79.Nærbø7 515
80.Malvik7 394
81.Melhus7 088
82.Volda7 033
83.Mysen7 026
84.Vossevangen6 965
85.Bekkelaget6 962
85.Åmot/Geithus6 962
87.Hommersåk6 729
88.Eidsvoll6 672
89.Knarvik6 590
90.Spydeberg6 562
91.Fauske6 252
92.Sætre6 227
93.Flekkefjord6 204
94.Ulsteinvik6 164
95.Stavern6 008
96.Sandnessjøen5 949
97.Sørumsand5 878
98.Hommelvik5 824
99.Sortland5 609
100.Lyngdal5 558
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Lokalhistoriewiki · VIAF · LCCN · GeoNames · Sentralt stedsnavnregister