Salutorget
Salutorget (finsk: Kauppatori) er en sentralt torg i Helsingfors. Torget er både markedsplass, blant annet for fisk, en populær turistattraksjon og havn for personbåttrafikk.
Plassen ligger i sentrum av byen, i østenden av Esplanadparken. Fra torget går det rutebåter til Sveaborg og Högholmen, og i turistsesongen også sightseeingruter i byens skjærgård. Passasjerbåter og bilferjer til Tallinn og Stockholm har avgang nær torget.
I sommerhalvåret er Salutorget et myldrende marked med salg av fisk, annen etisk mat for turister, souvenirer og med flere serveringssteder. Tidlig i oktober er det sildemarked (silakkamarkkinat) på torget, et arrangement med røtter fra 1700-tallet.
Flere store begivenheter har blitt feiret på torget, som Finlands gull i VM i ishockey 1995 og Lordis seier i Melodi Grand Prix 2006.
Historie
Fram til tidlig på 1800-tallet var torget en leirete strand med fiskebrygger. Fisk ble solgt her, mens all annen handel foregikk ved Stortorget (dagens Senatstorget).
I forbindelse med byplanen av 1812, ble Salutorget byens markedsplass, mens Stortorget ble omgjort til Senatstorget og fikk mer formelle funksjoner. Det ble bygget kaiplasser for handel, og anlagt tre havnebasseng for ulike funksjoner. Slottbassenget for trafikk til og fra Sveaborg/Suomenlinna; Kolerabassenget for fiskebåter og Estbassängen for dampskip. Skatuddens kanal ble bygget samtidig.
På 1890-tallet ble det lagt jernbanespor til Skatuddens havn over Salutorget. To hevebroer ble anlagt over Kolerbassenget og over Skatuddens kanal. Jernbanesporet ble fjernet på 1980-tallet.
Bygninger og severdigheter på og ved torget
- Keiserinnens sten, reist til minne om keiserinne Alexandra Feodorovnas besøk i 1835 sammen med tsar Nikolai I.
- Fontenestatuen Havis Amanda av Ville Vallgren, 1908
- Gamla Saluhallen, Gustav Nyström, 1889
- Helsingfors stadshus, C.L. Engel, 1833
- Sveriges ambassade, A.F. Granstedt 1839-42 / Torben Grut 1922-23
- Høyesterettens palass, F.A. Sjöström, 1883
- Presidentens slott, C.L. Engel, 1843
- UPM-Kymmenes hovedkontor, Karl Lindahl, 1912
- Stora Ensos hovedkontor, Alvar Aalto, 1962
